Vi har hørt det mange ganger. Vi vet det fra store forskningsrapporter. Men få kan begeistre og formidle denne gamle” sannheten” så sterkt som forfatter og mangeårig lærer ved Nansenskolen, Inge Eidsvåg:"Forskjellen på den gode og den dårlige skolen er læreren."
På en gjesteforelesning ved Universitetet i Agder nylig, siterer Eidsvåg jærbuen og europeeren Arne Garborg: ”Det hjelper korkje timeplaner elder instrukser elder nokon ting; det som gjer skulen til det han er, det er læraren”. Så er det sagt og skrevet side opp og side ned om den gode lærer. Hva er den viktigste faktor ? ”At læreren går til sitt arbeide med glede”. Slik uttrykker Jens Bjørneboe det i sitt essay om den gode lærer.
Hvordan forøker vi summen av arbeidsglede hos norske lærere i dag? Svaret er pedagogisk frihet! Jeg har arbeidet mange år i skolen og stiller meg ofte spørsmålet: Hvorfor ble jeg lærer? I bunn ligger et ønske og forventing om å være ekte og nær i de mange møter med barn og unge. Stimulere til lærelyst, undring og nysgjerrighet. Formidle kunnskap, forme holdninger og øve ferdigheter. En lærers yrke minner mest om en kunstners: hele veien er det møter mellom mennesker.
Hva er lærerhverdagen i dag fylt av? Avkrysningsskjemaer, rundskriv og rapportskriving … En ung engasjert lærer sukket: ”Jeg bruker all min tid på disse skjemaene. Når skal jeg få tid til dette møtet?”
Det er i dette landskapet vi skal arbeide. Vi skal inn, være nær mennesker i vokster. Og da er det mye som ikke kan måles!! Og det skumle med måling er at den aldri stopper. Der tilliten mangler, blir det stadig mer kontroll.….
Eidsvågs råd til unge lærerstudenter: ”Vær deg selv! Prøv ikke å kopiere andre! Finn din egen ”lærerstemme”. Da blir du en god lærer”. Enhver pedagogikk fungerer om der er overbevisning og konsekvens. Reflekter over hvem du er, hva du står for.
Du kan være den som betydde mest for den eleven du var lærer for!
Torhild Roland Vetvik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar