For et år siden vedtok et enstemmig storting en ny formålsparagraf for barnehage og skole. Veldig bra! Vi var mange som gledet oss! Her står det at skolen fortsatt skal bygge på: ”Grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon”. Blant mange flotte verdier står tilgivelsen. Jeg kan ikke huske at denne verdien er løftet fram i tidligere paragrafer, og jeg synes dette er en kjempeviktig verdi å gi videre til barn og unge!
Men etter dette enstemmige vedtaket har det vært ganske stille. Jeg har ikke hørt noe verken fra statsråd eller departement eller andre instanser om hvordan paragrafen implementeres i barnehage- og skolehverdagen. Jeg tipper at mange skoler så vidt vet at vi har fått en ny paragraf, langt mindre hva den inneholder. Hva er da vitsen å kjempe gjennom en så flott paragraf hvis den ikke får praktisk betydning for elever og barnehagebarn eller ansatte??
Jeg har følgende forslag til vår nye statsråd: La alle skoler og barnehager få paragrafen i glass og ramme på et sted der alle ser den hver dag! La alle ansatte i hver skole og barnehage sette av en dag til skikkelig verdijobbing: Hva konkret betyr denne paragrafen for vår skole og barnehage? Hvordan vil vi sammen realisere de verdier som ligger her? Hvordan kan vi sammen med hjemmene gi barn og unge den beste verdiutrustningen?
For hva hjelper det med en paragraf som bare står på papiret, men ellers ikke får noen praktisk betydning i hverdagen?
Torhild Roland Vetvik
2 kommentarer:
Når vi går inn i advent skal alle barn ha julekalendere. Nå skal det hos mange Oslobarn gis daglige gaver i disse kalenderne som overgår pakkene under et gjennomsnittlig familiejuletre julaften for noen år tilbake. Nisser i ulike kolører har systematisk fortrengt det tradisjonelle julebudskapet. Snart kan vi snakke om en alternativ jul i form av den kristne julen.
Tusen takk for din kommentar 123Bratt og velkommen til bloggen vår! Det er et svært viktig anliggende du har her. Vi må ikke glemme julens egentlige innhold! Har akkurat lest julenummeret til =Oslo, og der er det ganske andre perspektiver enn forbruk som tegnes. Det er imidlertid oppmuntrende å lese hva Kristin Gunleiksrud sier i Vårt Land, 13. november:"Flere vil ha skolegudstjenester", og "foreldre og skoler er blitt mer positive til samarbeid med kirken". Det gir håp!
Anna Berit Føyen(KPF-ansatt)
Legg inn en kommentar