Smart å tenke seg om?

Barneombud Reidar Hjermann vil ha mer kontroll med trossamfunn som driver religiøs opplæring av barn. Bakgrunnen er at barneombudet mener det også er kristne samfunn som utøver religiøs tvang overfor barn og unge. Dette vekker sterke reaksjoner hos kristne som føler seg tråkket på.
Er det ikke opp til oss hvordan vi tar imot dette utspillet? Er det å sette alle piggene ut nødvendigvis det beste? Behøver vi å la oss skjære over en kam?
Kan vi kategorisk avvise at det i enkelte kristne miljøer skjer ting som krenker barns integritet? Selvsagt kan vi ikke det. Betyr det dermed at dette skjer overalt? Selvsagt gjør det ikke det.
Dersom vi gir andre definisjonsmakten, har vi et problem. Det gjør vi dersom vi lar oss lokke ut i ensidig forsvar og usakligheter. Vi føler oss mistenkeliggjort, og oppfører oss som det er god grunn til det. Der barn krenkes, det være seg fysisk eller psykisk, i kristendommens navn eller ikke, skal det avdekkes og settes en stopper for. Dette har barneombudet helt rett i.
Hva om vi bruker anledningen til å gå i dialog om hvordan vi kan ivareta barns rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet jf. FNs Barnekonvensjon? Barn og unge har rett til et åndelig liv,og denne retten bør vi kjempe for. Det gjør vi ikke ved å se gjennom fingrene med at enkelte former for trospåvirkning i noen kretser kan ha uheldige og til dels skadelige konsekvenser. På den måten gjør vi mer skade enn gagn, noe som neppe kan være smart?

Inger Bakken