Jeg besøkte Praha i helgen og kom midt opp i årets feiring av St. Nikolas, 5. - 6.desember. Dette gjorde inntrykk på meg. Jeg ble nysgjerrig på å vite mer.
Etter å ha lest og googlet litt, forstår jeg at dette er en gammel tradisjon. Mannen Nikolas fra Lilleasia, født ca år 270 e. Kr. er opprinnelsen til denne feiringen. Som rik ung mann ga han bort hele formuen sin til de fattige. Senere ble han biskop i Myra, men Nikolas glemte ikke de fattige, hevdes det. Han var høyt elsket for sin gavmildhet. Kanskje spesielt for sine gaver til de fattige barna. Barnas helgen har han blitt kalt.
Det er mange legender og underfortellinger knyttet til ham. Hva med å lese noen av disse for barna nå i adventstiden? Gode eksempelfortellinger om håp, giverglede og godhet!
Nikolas er av de viktigste helgene innen katolsk og ortodoks tradisjon. I Nederland for eksempel er det en stor Nikolasfeiring. Der er det vanlig at man lager noe godt eller sier noe hyggelig til hverandre på selve St. Nikolasdagen som er 6. desember. Både i skolen og barnehagen forbereder barna seg ved å lage små gaver eller dikt til hverandre.
Vår egen nisse har helt klart en link til Nikolas. Nikolas ga som nevnt, små gaver til fattige barn, og bispedrakten hans var flott og rød. Dette passet godt med vår norske fjøsnisse. Dermed ble Nils ”skapt”. Nikolas ble til Nils, og derav også navnet Nilsmesse.
Nikolas ga til alle uten at han skulle få noe tilbake. For et forbilde! Er ikke dette noe vi trenger å løfte fram nettopp i adventstiden? ”Den største glede vi kan ha, det er å gjøre andre glad”. En gammel, men absolutt ikke uaktuell sannhet. Vi trenger å løfte frem disse verdiene midt i den måneden vi setter forbruksrekorder i landet vårt!
Denne påminnelsen trenger jeg! Jeg slår et slag for St. Nikolas, kanskje vi alle trenger en revitalisering av Nilsmessen?
Anna Berit Føyen
